banglafotos #7

Sårreh. Etter vel en 4 dager i Chittagong (passende navn forøverig) fikk Marius og jeg endelig tillatelse til å reise opp i Bandarban Hill Tracks. Det er nasjonalskatten og naturstoltheten til Bangladesh, og er en av de få ålassene i landet som ikke er vått og flatt. Tillatelsen, som er en signert permit av distriktskommisjonæren, sendt og postet til 10 andre myndighetspersoner, militæret og politiet i området, er maks på 3 dager. Vi måtte reise på kvelden, så jeg fikk i praksis 1,5 dag å fotografere på. Det er ikke lange tiden å lage en story på, så vi får se hva jeg får kokt sammen. Jeg var i Bawn-stammebyen Faruk Bara (Bawn-stammen består av 8200 kristne bangla/burma/mongolia/india-utseendemix) og dokumenterte dagliglivet deres. jeg ble også kastet ut av en amerikansk-støttet kirke der, av to amerikanske misjonærer som var livredd for at jeg kunne avsløre de for myndighetene. Så om noen spør, er jeg sønn av en minsjonærfamilie, og over gjennomsnittet engasjert i katolsk misjonering i Sør-Asia.

Her følger i allefall noen picas fra Faruk Bara:

banglafotos #6

Ikke varmtvann, ikke toalett, ingen som snakker engelsk, strømbrudd 5 ganger om dagen. Jeg kommer til å savne det som har vært tilværelsen min i en uke nå. Opprinnelig skulle jeg lage en fortelling på saltproduksjonen i området rundt den øde fiskerlandsbyen Shahpuri, men uten en dugelig tolk måtte jeg gi opp. Kommer også til å savne det lokale spisestedet. Fantastiske måltid til 10 kroner. Også Burma, som ligger rett over elva. 

Her er uansett noen fotos fra saltproduksjonen:

Banglafotos #5

Dragefestivalen, som sannsynligvis er noe av det mest stemningsfulle jeg har opplevd, går ut på å få flest mulig folk opp på flest mulig hustak, sprute flammer, fly med drager, sprenge kinaputter (gjerne store, og rett bak deg når du minst venter det) og ha mest mulig føling i fjøra. Dritkult!

Banglafotos #4

Her går'e unna:

Banglafotos #3

Her går det som på samlebånd:

Banglafotos #2

Det er bare fem bilder pr. (hvorfor forkorter man ordet per? Altså, "per" og "pr." inneholder da like mange tegn) innlegg, så det får bli en liten "kill your darlings" og utvelgelse her.

Banglafotos

Joa, som den mainstreamhora jeg er, har jeg også opprettet en blogg. Delvis fordi Facebook-svina stjeler bilderettighetene fra det du legger ut, og delvis så jeg kan ha et sted å gi uttrykk for sinne, småstoff, bilder (derav bloggnavnet), tjas og mas, glede og andre ytringer som måtte havne her. 

Etter å ha tenkt meg om i rundt fem minutter, velger jeg å starte selve bloggen med noen bilder fra Bangladesh, og ikke putte bloggåpningen og banglabildene i to ulike tråder. Så mye har jeg å tenke på. Se på det som en grand opening.

For de som måtte bry seg, sitter jeg altså nå på et luksushotell i Chittagong, i en suite, for en gangs skyld med internettilkobling og strøm (selv om strømmen selvfølgelig også blir kuttet i blant her), til den nette sum av 150 kroner natta. Bangladesh is the shit. Men å få et rom til 8 kroner natta er ikke noe vanskelig det heller. Også er det bittelitt godt å ha et skikkelig toalett, ikke denne gropa i bakken jeg har levd med i en uke. Og varmevann er godt.

Men nokk tjas og mas, bilder: